The Financial Times published an article on Al Gore, stating that “sustainability is history’s biggest investment opportunity”. Compared to traditional ways of doing business, that’s quite an unusual – but much needed - statement. Delivering fast results has a long history of being rewarded. Bringing money to the table quickly has been more important than how the money was made. Short term results are still a highly sought-after goal regardless of business sector. Yet this strategy is part of the old domain, according to Gore. What brings the former Vice President and environmental activist to his conclusion? It might be because his sustainability-focused fund management company is going so well. It was co-founded 14 years ago with David Blood, former head of Goldman Sachs Asset Management. Named Generation Investment Management, its flagship equity fund has produced 13.5 per cent annual returns compared with the benchmark of 7.3. With such a strong wind in its sails, the flagship really lives up to its company name. Investing in sustainable companies is the key ingredient here. These establishments are defined by Gore and his company as “one whose earnings do not borrow from future earnings, whose revenues are driven by sustainable practices, and whose products or services are low carbon and have health or societal benefits”. At the same time as Generation Investment Management cashes in, traditional companies listed on the stock exchange generally report low levels of sustainability. The reason might be because board members demand quick return on investments that does more harm than good on its way. As Mr. Gore puts it: “everybody knows that the market is a wild and unruly beast, and you have to do the best you can”. The game changer is that if you focus on long- term, non-invasive investments, you do not have to play by the same, dirty rules. This is ultimately what Gore defines as the single largest investment opportunity in history. And why should we get on board? Because rumor has it that it has the magnitude of the industrial revolution on the one hand, and the speed of the digital revolution on the other. If you haven’t yet jumped on the opportunity, the thought itself is worth heavily investing in.
5 Comments
- Resultater fra ny, stor bærekraftsundersøkelse blant 115 norske bedrifter i regi av Sustainability Hub Norway og NTNU Masteroppgave ved Pia Lefevre. 25 April 2018, Oslo - For første gang er det gjennomført en kartlegging om hvordan de største bedriftene i Norge jobber med bærekraft. Studien er basert på masteroppgaven State of Sustainability Norway 2017 av Pia Lefevre, skrevet på NTNU i samarbeid med Sustainability Hub Norway (S-HUB). I dag ble studien lansert på S-HUB sitt årlige arrangement om bærekraftsrapportering. For å kartlegge bedrifters fokus på bærekraft svarte 115 bedrifter fra 12 bransjer på 92 spørsmål fra mars til mai 2017. De fleste av deltakerne i studien jobber med bærekraft ved en av Norges 500 største bedrifter. - Studien svarer på hvordan bærekraft er organisert i Norges største bedrifter. Vi håper at denne studien gir bedrifter en mulighet til å se hvordan de kan forbedre seg ved å forstå hvilke parametere de kan måle seg opp mot. Det blir spennende å se utviklingen av resultatene fra studien år for år, sier Lefevre. Deltidsstilling, internt rekruttert og lite kontroll over budsjettene Studien viser at kun 34% jobber fulltid med bærekraft, mens flertallet jobber med bærekraft i en stillingsbrøk mindre enn 30%. Flere enn halvparten (56%) hadde ingen tidligere erfaring med bærekraft når hun eller han begynte å jobbe med bærekraft, og rekrutteringen til stillingen skjedde internt (48%). Gjennomsnittsansatte som jobber med bærekraft har jobbet med tematikken i 0-5 år (69%). Kun 7.9% hadde en utdannelse innen bærekraft, mens de fleste hadde studert økonomi, annet, ingeniør, eller kommunikasjon. 32% av alle bedriftene har egne bærekraftsavdelinger, mens i de andre bedriftene er bærekraft en del av kommunikasjonsavdelingen, helse, miljø og sikkerhet, HR, PR, markedsføring eller andre avdelinger. Kun 9% har full kontroll over bærekraftsbudsjettet, mens 39% svarte at de kan påvirke budsjettet i samsvar med ledelsen. 42% svarte at de ikke har egne budsjetter for bærekraft og 36% svarte at budsjettene er for små. Eierskap til bærekraft, men rapporteringen tar for mye tid 36% av bedriftene som svarte har jobbet med bærekraft i 6 til 10 år, og 17% har startet arbeidet med bærekraft i løpet av de siste 5 årene. Dette viser at mange norske selskap allerede har eierskap til bærekraft, men at over halvparten av bedriftene har jobbet med bærekraft i mindre enn 10 år. 70% svarte at de rapporterer på bærekraft årlig. Hele 28% av bedriftene har startet med bærekraftsrapportering i løpet av de siste 5 årene - en sterkt voksende trend. Bedriftene bruker nettsiden, årsrapporten, sosiale medier og annonsering for å kommunisere det de gjør på bærekraft, men i svært varierende grad. 20% svarte at FNs bærekraftsmål har hjulpet dem med å sette bærekraft på agendaen for de ansatte, men kun 16% har utviklet en strategi basert på bærekraftsmålene. Intern forankring er den største utfordringen De største utfordringene er tid og ansatte (51%), kunnskap (24%) og bærekraftstrening for de ansatte (21%). - Tid og kapasitet er den største utfordringen for bærkekraft og rapportering er en av de mest tidkrevende aktivitetene. 21% mener at opplæring av kollegaer er en stor utfordring og 30% mener at kollegaer er den mest utfordrende gruppen for deres arbeid. Dette kan indikere at det er intern motstand for implementering av bærekraft på tvers i bedriftene, og med liten tid og kapasitet er dette vanskelig å rydde opp i, sier Andreas Friis, Daglig Leder av Sustainability Hub Norway En tilsvarende rapport for 2018 skal gjennomføres i år og blir lansert i begynnelsen av 2019. Om Sustainability Hub Norway (S-HUB) Sustainability Hub Norway ble stiftet 1.mars 2017 og har som ambisjon å være Norges ledende kompetansenettverk på bærekraftig og samfunnansvarlig forretningsdrift. S-HUB samler bedrifter og organisasjoner med ambisjoner innen bærekraftsfeltet for å utvikle og dele kunnskap, skape nye koblinger mellom relevante aktører, sette lys på gode initiativ og iverksette nye og relevante prosjekter. S-HUB ønsker at Norge og norske bedrifter skal være et globalt fyrtårn og i verdensklasse innen bærekraftig og lønnsom forretningdrift. S-HUB vil bidra til å jobbe mot FNs 17 bærekraftsmål, hvor Statsminister Erna Solberg er Global Co-Chair for FNs Pådrivergruppe. For mer informasjon, bilder eller intervjuer, ta kontakt med: Andreas Friis Medstifter & Daglig Leder, Sustainability Hub Norway Mobil: 909 39 923 andreas@sustainabilityhub.no New evidence suggests that sustainability standards are drivers of the adoption and improvement of corporate practices. Its welcome news following CDP’s recent examination of the gap between corporate intentions and action on tackling climate-related risks. While there is still a lot of progress to be made, a strengthened case that sustainability standards are effective in delivering action is an important contribution to the debate about their ongoing relevance. 3keel and the University of Oxford reviewed 116 studies to better understand what voluntary sustainability standards deliver on the ground and inform a report commissioned by ISEAL. There was evidence in each of the six thematic areas considered that certification and standards can contribute to the adoption of improved practices, typically expressed as a difference in practices between certified and non-certified entities. The six thematic areas considered were: Conservation and Biodiversity; Input Use; Community Benefits and Development; Occupational Health and Safety; Good Production Practices; and Management Systems. The evidence for practice adoption is more robust for some sustainability themes than for others, in part due to cases where practice is hard to detect or when the requirements of the standard are already being met under existing practice. The report uses four types of evidence: Information from the systematic mapping on the papers that reported outcomes in each thematic area; a literature review of the papers identified by the systematic map; an analysis of standards’ monitoring; and, where areas and topics were not well covered by the literature, researchers referred to the compliance data of six ISEAL Alliance members and conducted semi-structured interviews with eight other informants. The reviewed studies were filtered from an original body of 13,000 studies from peer-reviewed and ’grey’ literature to only include those which reported relevant outcomes from entities certified with a sustainability standard and which included a counterfactual. The analysis revealed strong suggestions that:
The report notes that there are concentrations of research in developing countries in the tropics and subtropics, the coffee and forestry industries, and on Rainforest Alliance, Organic, Fairtrade and Forest Stewardship Council (FSC) standards. As such, how representative the findings are for other schemes and sectors is not well understood, and more work could be done to understand impacts in developed and temperate countries. These findings are consistent with those of research by Aidenvironment last year – for another report commissioned by ISEAL – which revealed that businesses can realize a variety of short- and long-term benefits from using sustainability standards. Early business benefits include changes in capabilities, practices, processes, relationships, opportunities and other immediate results of using sustainability standards for both upstream and downstream business entities. When realised, these early benefits can contribute to a range of final benefits. The researchers distinguished between two kinds of final business benefits: the creation of business value, which refers to final benefits that improve the financial return on investment of the business itself; and sustainability impacts, which refers to the social return on investment in terms of social, environmental and economic impacts.
This is part of a series that summarizes the key points of Master and PhD theses on topics related to sustainability in business in Norway. S-HUB aims to be the hub for the best sustainability in business research in the country. If a Master or PhD student has written, is currently writing, or plans to write about your company please get in touch. There is an emerging trend that employees seem to want more from a job than only performing their duties. Research shows that a good CSR strategy can influence both how current and future employees look at the firm. In fact, PWC highlights employee motivation as the second most important factor, after reputation, in helping managers argue for the profitability of CSR. Sadly, there appears to be less awareness among managers of what internal advantages that could be reaped from CSR compared to the external advantages. Our master’s thesis explains how managers can best facilitate engagement from employees in their CSR program and how the CSR message can be communicated across the company to catch the employees’ attention. The master’s thesis is an explorative case study based on interviews with employees in two big Norwegian companies. The employees interviewed perceive their firm’s involvement in CSR as something they expect their firm to have in place. They want their company to be conscious of its social responsibilities and to put effort into how it can give back to society. However, the employees’ motivation and pride as a result of their firm’s CSR program seems to be highly dependent on which CSR activities the firm chooses to engage in. Our study shows that employees tend to evaluate their firm’s CSR program as more credible when the firm handles its “own issues” before handling issues of a more external character. Sounds like common sense, you say? Well, it’s not; curiously, many firms do not relate their CSR program to their daily activities. Employees may do important work for the society every single day, but instead of choosing to focus on this in the firm’s communication of CSR, the firm chooses to focus on the annual philanthropic donation they do every Christmas. The result? Employees obtain no ownership and no pride, and they are also likely to miss the internal communication of the donation as they struggle to find the message relevant. It is important for managers to realize that which CSR activities they choose to engage in matters. Employees do not take any pride in their job or employer as a result of philanthropic CSR activities. What the employees appreciate, think of as trustworthy and get ownership to, is what the company does to help the society through the firm’s daily operations. This enables the employees to be proud of what they do good by being employed in the firm.
Key insights on what our members have accomplished in 2017 in terms of sustainability. Additionally, easily access all our member's sustainability reports.
Mange selskaper har nå knyttet seg til bærekraftmål i sine bærekraftrapporter. Spørsmålet er om dette er mer enn såkalt «SDG washing», eller pynt? og hvordan bærekraftmålene kan gi reell retning for strategi og tiltak Bærekraftmålene er populære FNs 17 bærekraftmål (Sustainable Development Goals (SDG)) gir en enkel og lett kommuniserbar oversikt over problemer verdenssamfunnet må løse og lister opp en rekke muligheter for næringslivet til å bidra med løsninger. Etter at bærekraftmålene ble lansert av FN i 2015, har de blitt mer og mer populære blant aktører i næringslivet. Som bærekraftkonsulenter opplever vi i økende grad spørsmål om hvordan bærekraftmålene kan integreres i forretningsstrategien, eller inkluderes i bærekraftrapporten. Spesielt i år oppfatter vi at mange med ansvar for bærekraft i selskapene opplever en sterk forventning om å kunne vise frem en kobling til bærekraftmålene, både fra eksterne og interne interessenter, og ikke minst fra toppledelsen selv. I Pia Lefevres undersøkelse av norsk næringsliv i 2017 kom det frem at over 70 % av selskapene har tatt til seg disse målene som et rammeverk for bærekraft (Pia Lefevre, Incorporating sustainability in business, NTNU, 2017). At bærekraftmålene har blitt populære, er jo egentlig fantastiske nyheter. Slik vi opplever det, har bærekraftmålene gjort det enklere for flere å forholde seg til hva «bærekraft» betyr, og at betydningen kan være mangfoldig, og kanskje viktigst av alt at bærekraft innebærer muligheter til å bidra til å løse de store problemene vi står overfor. Disse enkle kommuniserbare ikonene har skapt enkelhet og engasjement for et tema som for mange har vært litt uhåndgripelig. Foreløpig mange store ord, og få konkrete planer Problemet med populariteten bærekraftmålene har fått, er at det ofte går litt fort i svingene. Det finnes store forretningsmuligheter i å levere løsninger på de globale problemene bærekraftmålene peker på, men da må det være gjennomtenkt, forankret og fokusert. Mange plukker ut de målene de opplever at selskapet allerede bidrar til gjennom sin virksomhet og viser frem disse – men få knytter dette til fremtidige forretningsmuligheter, eller forplikter seg til konkrete undermål for å drive selskapet i en tydelig retning. Enda færre knytter konkrete tiltak og kvantifiserbare mål til disse. Her er det fortsatt et stort potensial! Uforløste forretningsmuligheter En viktig grunn til at bærekraftmålene har blitt populære i næringslivet, er sannsynligvis at de synliggjør oppsiden av bærekraftarbeidet, og drar samtalen fra et fokus på nedsiderisiko og ødeleggelse til et mer positivt fremtidsbilde som innebærer muligheter. The Business and Sustainable Development Commission skriver i sin rapport «Better Business, Better World» at å nå målene innebærer en forretningsmulighet på US$12 billioner innenfor fire hovedområder; mat og jordbruk, byer, energi og materialer. De sier videre at «To capture these opportunities in full, businesses need to pursue social and environmental sustainability as avidly as they pursue market share and shareholder value. If a critical mass of companies joins us in doing this now, together we will become an unstoppable force…». Foreløpig er det trygt å si at strukturene rundt arbeidet med bærekraftmålene ikke er på linje med annet arbeid for å sikre markedsverdien. «SDG washing» har blitt et begrep Flere kommentatorer rundt i verden stiller spørsmål ved hvordan bærekraftmålene blir brukt. Roel Nieuwenkamp, Styreformann for OECD Working Party on Responsible Business Conduct, skriver om en trend mot «SDG washing» og et behov for «due diligence» av at selskapet jobber helhetlig mot et mål, eller kanskje bidrar positivt i én del av virksomheten og negativt i en annen del. Dean Bhaskar Chakravorti ved Fletcher School of Business skriver at tydelige, jordnære og målbare mål er det beste «vaskemiddelet» mot SDG washing. Dhananjayan Sriskandarajah spør om bærekraftmålene har blitt «warm and cuddly goals» som brukes til å gi seg selv en klapp på skulderen, og sier at vi trenger «nothing short of an accountability revolution». Start i riktig ende – med å prioritere Mange har startet med å tenke «hvilke bærekraftmål bidrar vi til?». Det er ofte mange. På en eller annen måte kan man påvirke utviklingen knyttet til flere av de 17 målene. Flere ender da opp med en liste på ti bærekraftmål. Dette kan bli overveldende og uhåndterlig å jobbe videre med. Samtidig er det ikke alltid en direkte kobling mellom de målene man har bidratt til, og de målene man kan bidra mest til i fremtiden. Hvis bærekraftmålene skal bidra til å gi en retning for fremtiden, er det egentlig mer relevant å spørre seg; «hvilke mål er mest strategisk å gjøre en ekstra innsats på?», «Hvilke mål innebærer mest muligheter for vår forretningsmodell?». Da kan man prioritere noen få, og fokusere på disse. Klarer man å virkelig koble et mål eller to til forretningsstrategien, kan man også virkelig gjøre en forskjell, både for verden og for konkurransekraften. Start heller med hva som er, eller kan bli, selskapets mest vesentlige miljø- og samfunnsbidrag, og prioriter tema av strategisk relevans. Strategisk relevans kan analyseres med utgangspunkt i interessentforventinger som fører til endringer i for eksempel kundepreferanser, myndighetskrav og stolthet blant medarbeidere og kapitaltilgang. Med dette utgangspunktet kan man velge seg bærekraftmål som er strategisk relevante og verdt å satse på. Telenor har prioritert og fokusert Telenor har valgt seg ut ett bærekraftmål som de setter spesielt fokus på; mål nummer ti om å redusere sosiale forskjeller. Dette knytter de til kjernen av forretningsmodellen nå og i fremtiden, spredning av internett og mobiltjenester, og mer spesifikt mobiltjenester som bidrar til å redusere sosiale forskjeller gjennom for eksempel tilgang til banktjenester (Mpesa), utdanning, informasjon og helsetjenester blant fattige i for eksempel Bangladesh og Myanmar. Dette fokuset har blant annet ført til at Telenor har gjennomført en studie for å analysere et antall av de økonomiske og sosiale ringvirkningene som Telenor-konsernet skaper i sine 13 markeder i Europa og Asia. Den viser hvordan Telenor som selskap styrker samfunnsøkonomien direkte, og bidrar til økt produktivitet og vekst i hele økonomien gjennom bruken av digitale tjenester hos bedrifter og enkeltabonnenter. Det kan også argumenteres for at dette fokuset på å redusere sosiale forskjeller er viktig i dialog om lisenser med myndigheter i Asia, og ikke minst for å nå nye kunder i et voksende asiatisk marked. Gjør det konkret og forpliktende, og bruk undermålene Fordelen ved å prioritere er at det blir enklere og mer realistisk for organisasjonen å følge opp. Det krever innsats og fokus for å virkelig ta grep om sin påvirkning på et bærekraftmål gjennom hele verdikjeden. Samtidig er det usannsynlig at man oppnår resultater uten konkrete tiltak og en tydelig plan. Det virker ganske logisk, men er foreløpig et sjeldent syn i bærekraftrapportene vi leser. Alle de 17 bærekraftmålene er understøttet med tydelige undermål og indikatorer. Disse undermålene kan selskapene knytte seg til med kvantifiserbare mål for å tydeliggjøre hvordan selskapet faktisk skal bidra til det overordnede målet. Kvantifiserbare mål gjør det også mulig å følge fremdrift over tid. Unilever har satt seg konkrete målbare mål Et eksempel til etterfølgelse er måten Unilever knytter seg til bærekraftmål nr. 6: Ensure availability and sustainable management of water and sanitation for all. Unilever har valgt seg ut det spesifikke undermålet: «By 2030, achieve universal and equitable access to safe and affordable drinking water for all», og dokumenterer i hvilke land deres vannrensingsprodukter er tilgjengelige, og gir en årlig måling av liter vann som har blitt renset til drikkevann, og kostnaden av sammenlignbare vannrensere for å vise at deres produkter er rimeligere enn å koke vann eller kjøpe flaskevann. Prioriter, sett mål og følg opp! Figuren under illustrerer en mulig fremgangsmåte for å koble mot bærekraftmålene på en måte som er tydelig, strategisk, og etterprøvbar. Steg 1 handler om å identifisere og prioritere miljø og samfunnspåvirkning av strategisk betydning, for så å kunne identifisere hvilke bærekraftmål som er mest relevante. Mange selskaper gjør «vesentlighetsanalyser» for bærekraft som kartlegger interessentforventninger, miljø- og samfunnspåvirkning gjennom verdikjeden, og kobler dette til selskapets strategiske mål. Global Reporting Initiative (GRI) Standards gir gode retningslinjer som kan brukes som et utgangspunkt. Steg 2 er å sette seg tydelige mål, og for å sikre etterprøvbarhet og fremdrift, måle resultater og kommunisere disse i steg 3 og steg 4. GRI jobber for tiden med å koble sitt rapporteringsrammeverk til SDGene – dette kan bli et nyttig verktøy for mange. For å sikre riktighet og tillit til tallene kan det også være verdifullt med en tredjeparts verifikasjon av tallene. Start konkretiseringen nå! Vi forventer å se mange selskaper som for første gang har knyttet seg til bærekraftmålene i bærekraftrapportene for 2017. Dette er et godt utgangspunkt, men for at dette skal få reell betydning for resultater i fremtiden, vil vi utfordre alle til å starte nå med å prioritere de bærekraftmålene de virkelig ønsker å gjøre en innsats for, definere tydelige målbare mål og tiltak og kommunisere resultater. Vi har stor tro på at dette er en modningsprosess som etter hvert vil vise resultater, og ser frem til å se flere og flere selskaper gå fra «SDG washing» til SDG-påvirkning i årene som kommer! Denne artikkelen er skrevet for tidsskriftet Revisjon & Regnskap, 2018, utgave 2, som del av vår faste spalte om klima og miljø.
Here’s a hot tip for companies wanting to succeed with sustainable solutions: Get into the habit of involving your customers more. Their knowledge and input may give you just what you need – or need to avoid. Co-creation has been a buzz word for years, but a central element often neglected is what customers get out of it – which eventually also gains the company. Absorbing valuable knowledge from customers enables these individuals to get (and feel) closer to your brand’s sustainable features through active involvement and value creation. Positive brand perceptions and brand loyalty will increase, leaving both you and the customer satisfied. As an interactive processes of learning together, co-creation can be applied to each stage of the production process such as product design and delivery. Not only can you learn which aspects to improve, but also what to drop or change. My lead argument to invest in co-creation is positive effects through a brand community, where customer participation leads to higher involvement with the brand. This should be an essential part of any sustainable and circular economy business DNA. It allows customers to take an active part in the various product processes and to aid the company in delivering the right solutions. In this way, integrating customers can also aid in discovering emerging trends and adapting to preferences before entering the market. Learning those lessons now and not after a launch is sustainable in itself. A product’s or service’s value has traditionally been left within the company’s internal domain to define and develop. Yet today’s growing emphasis on consumer engagement and empowerment, often in the light of new technologies, should be used as an opportunity. If there is inclusiveness and dialogue, your customers’ input will steer you to more long term success. After all, isn’t that what sustainability is all about? Involving customers is therefore in line with a more intentional circular economy model, where all parties rely upon collaboration and innovation. As a key note speaker said during a Norwegian Circular Economy seminar in March: “you simply cannot go circular without involving them”.
Å pynte årsrapporten med FNs bærekraftsmål er i ferd med å bli en trend, slik risikosport har verden ikke råd til! Mange ledere har fått øynene opp for viktigheten av å jobbe med bærekraft som en integrert del av forretningen. Det er bra, fordi det ruster virksomheten for fremtiden, skaper vekst, tiltrekker investorer, kunder og skaper fornøyde medarbeidere. Det er imidlertid en del virksomheter som bare hiver seg på trenden. Klistrer opp ikonene fra de 17 bærekraftsmålene for å sette det arbeidet de gjør innen bærekraft i en større sammenheng, uten å sette seg ordentlig inn i hva bærekraftsmålene handler om. De 17 ikonene egner seg muligens litt for godt til kommunikasjon? Dette er risikosport. Mote har en tendens til også å gå av moten. Når det gjelder bærekraft, har verden verken tid eller råd til det! Virksomheter bør sette seg ordentlig inn i målene og de 169 delmålene som ligger bak ikonene, kartlegge områdene der de har størst mulighet til å bidra til en positiv påvirkning, men også avdekke om det er områder de har negativ påvirkning. Dette er arbeid som må gjøres før virksomhetene setter seg egne mål, relatert til de globale målene. Det handler om at løsningen gagner både virksomhet og samfunn på en og samme tid. Det er det som er bærekraftig. En bærekraftig utvikling handler både om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, en utvikling som ivaretar mennesker, jorden og skaper en sunn økonomisk vekst. Selv om ordet bærekraft kanskje vil bli årets ord i 2018, som det «grønne skiftet» ble det i 2016, er det ikke et nytt ord eller begrep. Bærekraft, og bærekraftig utvikling er begreper som har blitt brukt siden lanseringen av Brundtlandrapporten ”Vår felles fremtid i 1987”. Begrepet kan virke pompøst, og innholdet er overveldende. Derfor er FNs bærekraftsmål kjærkomne fordi de er konkrete, enkle å forstå og høyst relevante, både for Norge og for resten av verden. Bærekraftsmålene har allerede vist seg å være et godt egnet rammeverk for både næringslivet og det offentlige i utviklingen av bærekraftstrategier. Målbare er stikkordet. KPMG kom nylig med en rapport som viser at mer enn 40 prosent av de 250 største selskapene i verden i sin rapportering nå relaterer eget arbeid til FNs bærekraftsmål. Men det er ikke nok å sette en ring rundt de målene et selskap bidrar til. Skal vi nå målene må virksomheter, kommuner, nasjoner gjøre mer enn å relatere nåværende arbeid til målene – vi må jobbe aktivt for å nå målene, ved å sette egne mål som bringer oss ditt vi skal i 2030. Vi ønsker alle velkommen på motebølgen, men legg arbeid i det så bidrar vi alle til en felles agenda som skaper vekst og velferd på flere bunnlinjer. Fakta: FNs bærekraftsmål (UN Sustainable Development Goals) er vedtatt av alle verdens land, de består av 17 mål og 169 delmål samt 234 indikatorer. Målene er en del av et større dokument kalt 2030 agendaen, og etter kursen og er en felles handlingsplan frem til 2030, en plan som skal bidra til å løse mange samfunnsutfordringer og etterlate en verden til neste generasjon, slik at de får like muligheter for å få dekket sine behov, slik vi får dekket våre i dag.
Tech company Dell makes a brilliant example. They have launched a new jewellery line with recycled gold from their e-waste product components. After finding out only 12,5 % of the worldwide 20 – 50 tons of e-waste, Dell found a creative way to narrow the gap. It turned out that recycled gold had a 99 % less environmental impact than traditionally mined gold. Good for the company, good for the environment – and good for the consumers – as they are enabled to take a more active part in the circular economy themselves. Offering products in a completely different field might seem illogical and damaging for the brand consistency. However, Dell sticks to their core and their same “building blocks” of components. From a circular economy point of view, spreading out is a powerful mechanism as long as it can relate. And let us now relate this to your company. Is it product based? Think of what materials are used and what is left as scrap and excess. Example: You make garments for institutional use and are left with small leftover patches. The solid material makes an environmentally friendly wash cloth without the micro plastics found in the cheap supermarket variants. Within the service field, think of what you provide and to whom. It can be indirect or direct “waste”. Example: You deliver financial consultancy and offer an additional service where the client’s monetary use can be redirected to environmentally friendly investments or those that gain the local society. Or, one of your meeting rooms can be rented out cheap when not in use, e.g. to an organization you want to be associated with. The main thought for both products and services is to create something that otherwise would not be to put into use. And the uttermost important factor is to root it in usefulness for the receiver and purpose for the society or environment at large. Reimagine the whole concept of waste. Why is it waste in the first place? Can it be “gold” for other uses? Can the costs associated with turning it into something else be outgrown by a new source of revenue? Make use of “weak” connections in your network as they often are the best for fresh input. I encourage you to think long-term. A durable dedication will also strengthen your brand over time. Transforming waste will bring about positive effects in multiple ways, not only for the cause it is serving a purpose. Nor for an additional stream of income by itself. It can add motivation and commitment to you and your colleagues. It can gain positive recognition in the media. You can become a thought leader within your field for others to follow. You can attract the brightest minds increasingly demanding companies to step up their CSR game. From a creative point of view, this sidestepping the ordinary through alternative thinking can spark innovative problem solving and case approaches across your business as a whole. A circular approach does not just turn waste into opportunities, but a finite business to become something greater. In both senses of the word.
De siste månedene har det bygget seg opp en grønn lånebølge på Oslo Børs. 28. februar var 60 sentrale finanspersoner samlet på nettopp børsen for å gi bølgen ytterligere kraft. Der fikk de blant annet vite at Storebrands grønne obligasjonslån leverer bedre avkastning enn konkurrentene.
– Internasjonalt er markedet for grønne obligasjonslån i sterk vekst. De siste månedene har vi også sett en grønn lånebølge på Oslo Børs, sier børsdirektør Bente A. Landsnes. Dette var bakteppet da en rundebordskonferanse med temaet «Hvordan skape et større marked for grønne obligasjoner i Norge?» ble arrangert på Oslo Børs 28 februar. Initiativtakeren var Sustainability Hub Norway. 60 personer deltok, og mange av de tyngste aktørene i det norske finansmarkedet var representert. På deltakerlisten fant man personer fra tilretteleggere som SEB, DNB og Nordea. Eksisterende og potensielle utstedere som Kommunalbanken og Bane NOR. Og investorer som Storebrand og Oslo Pensjonskasse. Grønt obligasjonsfond utklasset konkurrentene Verdens største grønne obligasjonsfond forvaltes av norske Storebrand. Fondet utklasset sine konkurrenter i Morningstarkategorien «Räntor – SEK – Medellånga» i fjor. Det svenske fondet leverte dermed både bærekraft og bedre avkastning. – Hvis investorer ikke er interessert i historien om det grønne skiftet, og synes grønne obligasjoner blir veldig fluffy, da viser vi dem avkastningen vår. Kanskje dere ikke er så interessert i grønt i seg selv, men avkastning liker dere vel, sa Helena Lindahl, senior porteføljeforvalter i Storebrand. Hun gratulerte dessuten Norge med å ha knust Sverige i OL, men i den viktigere kampen mellom å lede i grønne obligasjoner så viste hun hvordan Sverige knuser Norge. – Det svenske markedet for grønne obligasjoner er nesten ti ganger større enn det norske. Om ikke annet så burde det kanskje kunne inspirere nordmenn til å se at det finnes muligheter her, sa svenske Lindahl. Eksponentiell vekst Pioneren blant tilretteleggerne av grønne obligasjoner i Norge er SEB. Ben Powell fra SEB kunne fortelle om et marked som globalt sett har opplevd eksponentiell vekst. – I 2005 var markedet for grønne obligasjoner 2 milliarder dollar globalt. I år tror jeg at markedet vil kunne passere 200 milliarder dollar globalt, sa han. Forklaringen hans var rett og slett at alle langsiktige finansaktører ser at man må ta klimarisikoen på alvor. Et teknologisk, politisk og økonomisk skifte er i gang, som vil ha innvirkning på de strategiske valgene bedrifter må ta. – Grønne obligasjoner er et godt verktøy for å implementere det finansielle i disse langsiktige strategiske valgene som flere og flere forstår at de må ta, sa Powell. CICERO leder an i kvalifiseringen av hva som er grønt I det globale markedet for tredjepartsvurderinger av grønne obligasjoner har den norske forskningsstiftelsen CICERO tatt nesten 20 prosent av markedet. – Terskelen for å ta i bruk grønne obligasjoner er ikke veldig høy, sa Kristina Alnes seniorrådgiver i CICERO. CICERO er opptatt av at terskelen skal være lav. I utgangspunktet skal alle aktører som tar aktive skritt for å være med på det grønne skiftet kunne kvalifiseres, men tredjepartsevalueringer må til for å sikre at dette ikke blir «grønnvasking» og blomstrende ord. – I debatten om klimaendringer blir det naturlig nok gjerne et voldsomt fokus på alle de negative konsekvensene. Grønne obligasjoner er imidlertid en måte å ta del i alle de forretningsmulighetene, oppsiden, som det å ta klimarisikoen på alvor vil skape, sa Alnes. Det finnes ingen offentlig standard for hva som er en grønn obligasjon. EU arbeider imidlertid med retningslinjer for dette, og CICERO har laget et ratingsystem, Shades of Green, som forteller om miljøeffektene av investeringene. Ratingsystemet komplementerer retningslinjene fra Green Bond Principles (GBP). Stort potensiale i det norske markedet – Det voksende lånetilbudet, sammen med økt interesse fra investormiljøer som følge av flere grønne investeringsmandater, gir grobunn for videre vekst i grønne obligasjoner, sier børsdirektør Landsnes i en ytterligere kommentar. Det var en oppfatning som ble delt av deltakerne på seminaret. I en uhøytidelig meningsmåling viste det seg at majoriteten av respondentene trodde på at det norske, grønne obligasjonsmarkedet minst kunne tredoble seg i løpet av kort tid. I så fall vil markedet nærme seg 50 milliarder kroner. Skrevet av Asbjørn Ness |
WANT TO PUBLISH AN ARTICLE HERE?
Have a read at our Publishing Guidelines: NEWSLETTER
Subscribe to our newsletter to get the sustainability articles sent to you every month. EDITOR
Lauren Guido |